Langweekend i Jotunheimen - del 7

Endelig kommer innlegget jeg har gledet meg mest til å skrive om fra turen til Jotunheimen, men jeg har valgt å ta turen fra A til Å så her er jeg nå da. Jeg vil fortelle om turen jeg hadde til Storbreen sammen med Natur & Foto på fotokurset i Jotunheimen. I dette kurset var det inkludert en bretur guidet av en sherpa som jobber ca halve året med guiding på Mount Everest! Å vandre på en isbre er noe jeg lenge har drømt om. Det var nok ikke en av de mest ekstreme breturene, men det passet meg som fersking midt i blinken! Bildeteksten følger under bildene, og jeg håper du synes det er greit å lese om.

Før vi kunne legge ut på tur måtte vi få litt utstyr som sele, piggsko og ishakke, samt instruksjoner. 

På veien opp til Storbreen hadde vi nydelig utsikt nedover Leirdalen. 

Utsikt oppover Leirdalen

En av kursdeltakerne skuer utover landskapet. 

Fra isbreen rant det flere bekker med brevann nedover fjellsidene. 

Vi gikk ikke opp på breen fra denne siden, men det var et flott syn på turen opp. 

Jeg pleier ikke legge ut personbilder på bloggen så dette er et lite unntak for å vise dere sherpaen fra Nepal som guidet oss på breturen. 

Her rigges taulinen klart for deltakerne. 

Det hadde kommet litt nysnø på breen. Derfor ble ikke blåisen like synlig, men den kan skimtes i sprekker og forblåste områder. 

Dette bildet er tatt på 300 mm av den oppsprukne brearmen som vi så på vei opp. 

Det var ganske godt rennefokk på Storbreen denne dagen, og jeg var glad for at jeg hadde valgt å ta på meg buff og lue som skjermet godt for vinden i ansiktet. 

Turfølget på vei innover på breen

Områder hvor nysnøen har blåst av kunne det skimtes et blåskjær i isen. Denne dagen var det veldig blasst lys siden det snødde og var tildels tåkete. Jeg har justert litt på highlights/shadows og curves for å få frem litt mer liv og blåskjær i bildene. Det var utfordrende å eksponere riktig når det var så mye hvitt på alle kanter. En isbre er som et et kunstverk som gir oss et innblikk i tiden som var. Jeg ble ganske fascinert av å tenke på hvor gammelt mye av dette faktisk er, og hvor lenge breen bærer på noen steiner før den slipper taket å legger de fra seg.  

På turen funderte noen av oss på hvor mange fotografer du kan ha med på en bretur før du ikke kommer noen vei. Hehe... Jeg synes nå at breturen foregikk i et relativt behagelig tempo med passende mange fotopauser hver 20 meter cirka.

Endelig letter skydekket litt og vi kan se fjellene på andre siden av dalen. 

På veien ned igjen hadde vi godt med oppholdsvær, men kameraet mitt sleit litt etter sludd/snøværet. Jeg trodde Olympus skulle være så robust, men tydligvis må man kjøpe dyre objektiver med en gummiring for at de skal være sprutsikre i følge forhandler (altfor dyrt for en student ja) ! Nå vet jeg det! Har et regntrekk til kameraet, men det klarte jeg selvfølgelig å glemme igjen hjemme.. Fikk knipset et par bilder på veien ned, men kameraet levde stort sett sitt eget liv når det gjaldt valg av instillinger... 

Storbreen ses i bakgrunnen. 

Med litt solgløtt ble det en fin tur ned fra Storbreen. 

Vel fremme ved parkeringsplassen etter en fantastisk bretur med en flink guide og godt humør blant alle deltakerne!

 Dette er noe jeg absolutt kan anbefale å gjøre minst en gang i livet. Alt i alt var dette en super tur, og kameraet funket igjen så fort det fikk tørke seg litt innendørs. Jeg er fortsatt fornøyd med Olympus til naturfotografering, men jeg må passe litt mer på under de verste regnskyllene ved å bruke regntrekk eller spare opp så mye penger at jeg får råd til et av disse objektivene med gummiring..

Håper du vil legge igjen en liten kommentar å fortelle hva du synes om innlegg som dette? 

Ha en riktig god helg!